Språklæring med autisme: Hva som kjennetegner et godt læringsmiljø

Jeg får stadig meldinger fra mennesker som ønsker å lære et språk, men som ikke kommer godt overens med de fleste apper og kurs. Ikke fordi de mangler motivasjon eller språksans, men fordi det som omgir læringen forstyrrer: blinkende suksessanimasjoner, plutselige lydeffekter, nedtellingstimere, tvetydige oppgaveformuleringer. En del av disse tilbakemeldingene kommer fra autistiske mennesker. Behovene bak dette er svært forskjellige, det finnes ingen ensartet profil som gjelder for alle. Noen trenger fullstendig stillhet, andre klarer seg godt med bakgrunnslyder, så lenge disse er jevne i stedet for å begynne plutselig. Felles for mange tilbakemeldinger er likevel ett ønske: mer kontroll over sitt eget læringsmiljø.

Derfor handler dette innlegget ikke om autistiske menneskers behov i entall, men om noen designprinsipper som gjør en merkbar forskjell for mange mennesker, med og uten autismediagnose.

Struktur man kan forutse

En leksjon som er bygget opp forskjellig hver gang, koster ekstra energi før selve læringsinnholdet i det hele tatt begynner. Den som ikke vet om det kommer en lyttetest, en quiz eller en video etter ordforrådsøvelsen, må hele tiden tenke på hva som skjer videre, i stedet for å konsentrere seg om språket. Et gjentakende forløp, for eksempel alltid først repetisjon, så nye ord, så en kort anvendelse, skaper derimot en pålitelig ramme, slik man også kjenner det fra faste setninger ved innsjekking på hotellet. Man vet hva som kommer, og kan bruke den frigjorte oppmerksomheten på selve læringen. Dette gjelder for øvrig ikke bare for autistiske elever: også den som vil øve ti minutter fransk etter en anstrengende arbeidsdag, drar nytte av å slippe å gjette hva som kommer videre.

Stimuli man kan styre selv

Mange språklæringsapper satser på konfettianimasjoner, stigende poengsummer og motiverende fanfarer når en oppgave er løst. For noen mennesker virker dette motiverende. For andre er nettopp dette grunnen til å slette appen igjen etter noen få dager, fordi hvert riktige svar betales med et lite stimuliskudd de ikke ønsker. Det viktige er derfor mindre om en app har animasjoner og lyder, men om man kan slå dem av eller redusere dem. Skjermer kan gjøres roligere: færre fargeskift, ingen automatisk avspillende videoer, lyder man styrer hver for seg i stedet for bare av eller på samlet. Kontroll over egne sanseinntrykk er dermed ikke et særønske, men en grunnleggende forutsetning for at læring i det hele tatt kan finne sted.

Tempo og repetisjon uten vurdering

Å gjenta et ord tre ganger til det sitter, er i de fleste apper forbundet med en slags flekk: ett hjerte mindre, en avbrutt rekke, en påminnelse om at man bør øve mer. Likevel er repetisjon i språklæring ikke unntaket, men regelen. Den som trenger å høre et ord ti ganger for å huske det, lærer ikke langsommere, bare annerledes enn den som kan det etter andre gang. Et læringsmiljø som tillater repetisjon uten tidspress og uten synlig vurdering, tar bort en del av presset som uansett følger med språklæring. Nedtellingstimere som tvinger frem et svar før man er ferdig med å tenke, gjør det motsatte: de gjør en tenkepause om til en feil.

Entydighet i stedet for tolkning

Hva føler du når du ser dette bildet, er en oppgaveformulering som gir stort tolkningsrom, nettopp i et fremmedspråk hvor man uansett allerede er usikker, litt som med small talk når man ikke kjenner noen i et selskap. Entydige formuleringer som Oversett denne setningen eller Velg det riktige ordet gir mindre rom for misforståelser og dermed også mindre rom for unødvendig usikkerhet. Dette betyr ikke at språket må være sterilt eller at kreativitet er utelukket, men en øvelse bør tydelig vise hva som forventes av en. Den som må bruke ekstra kognitiv energi på først å tyde en oppgave, har mindre energi igjen til selve språket.

Et roligere læringsmiljø skader ingen og hjelper mange, med eller uten diagnose.

Hvordan Norimo gjennomfører noen av disse prinsippene

Hos Norimo har vi tatt noen konkrete beslutninger som springer ut av nettopp disse overveielsene. Det finnes ro-innstillinger som lar deg skru av animasjoner, bakgrunnsmusikk og suksesslyder hver for seg, i stedet for å bare tilby ett globalt volum. Leksjonene følger en fast, gjentakende struktur, slik at man ikke lenger trenger å lure på hva som kommer videre etter den første uken. Og det er ingen tidspress: den som vil gjenta en øvelse til den sitter, kan gjøre det uten at en rekke brytes eller en poengsum synlig reduseres.

Vi påstår ikke at vi dermed har funnet den riktige løsningen for hver eneste autistiske person, dertil er behovene for forskjellige. Men vi tror at et roligere, mer forutsigbart læringsmiljø ikke skader noen og hjelper mange mennesker, med eller uten diagnose. Nettopp det prøver vi å innrette Norimo etter.