Hvorfor enkelt språk ikke er en ulempe når du lærer

«Jeg vil gjerne ha en kaffe.» For mange som lærer et språk, føles en slik setning som et tilbakeskritt. Man kjenner jo helt andre register fra sitt eget språk: ironi, leddsetninger, fagbegreper, små spisse undertoner. Og så står man der, i et nytt språk, og kan bare si det et barn også kunne sagt. Mange som lærer skammer seg over det, stille, men merkbart.

Denne skammen er forståelig, men den bygger på en misforståelse. Enkelt språk er ikke et forenklet erstatningsprodukt for ekte tale. Det er språket selv, i sin klareste form.

Hvorfor alle starter på null i begynnelsen

Den som lærer et nytt språk som voksen, bringer med seg hele sin tenkning, men ennå ikke midlene til å uttrykke den. Det er ingen nedgradering av forstanden, men rett og slett situasjonen til enhver som lærer, til enhver tid, på ethvert sted. En setning som «Jeg vil gjerne ha en kaffe, takk» er ikke underkompleks, den er funksjonell. Den sier nøyaktig det som må sies, uten omveier. Før noen kan nyansere, veie for og imot eller bruke ironi, må grunnstrukturen sitte: subjekt, verb, objekt, en klar tanke. Alt annet bygger på dette. Den som vil hoppe over dette grunnlaget, bygger på sand.

Også morsmålsbrukere snakker enklere enn man tror

Et blikk på ekte hverdagssamtaler viser raskt: Også morsmålsbrukere snakker sjelden i innfløkte setninger. «Kan du gi meg det?», «Jeg er trøtt», «Det var godt», slike setninger preger hverdagen langt mer enn ferdig trykkeklar prosa. Kompleksitet er ikke et tegn på språklig modenhet, det er et verktøy man bruker ved behov, men som man som regel ikke trenger. En morsmålsbruker som bestiller brød hos bakeren, høres ikke annerledes ut enn en som har lært språket i tre måneder. Forskjellen ligger ikke i setningslengden, men i hvor sikker og selvfølgelig setningen kommer.

Fremgang viser seg i forståelighet, ikke i tilkompliserte setninger

Den som måler egen fremgang etter hvor komplisert egne setninger høres ut, måler med feil målestokk. Det bedre spørsmålet er: Forstår jeg det som blir sagt? Blir jeg forstått? En som lærer, som holder seg til faste læringsrutiner og etter fire uker pålitelig danner og forstår enkle, klare setninger, har kommet lenger enn noen som setter sammen kompliserte setninger som ingen kan tyde uten å spørre. Klarhet er ikke et nybegynnernivå man bør legge bak seg så fort som mulig. Det er målet, på ethvert nivå. Også avanserte talere, også morsmålsbrukere, velger i de fleste situasjoner bevisst den enklere, klarere formuleringen, fordi den fungerer.

Klarhet er ikke et nybegynnernivå man bør legge bak seg, det er målet, på ethvert nivå.

Derfor begynner Norimo akkurat her

Denne overbevisningen ligger også til grunn for vårt produktdesign og for måten Norimo er bygget opp på. Vi starter ikke med grammatikktabeller eller konjunktivøvelser, men med setninger man faktisk trenger: på kafeen, når man handler, i samtale med naboer. Ikke fordi det er enklere å programmere, men fordi vi tror at ekte språkkompetanse vokser fram nettopp slik, fra en klar, hverdagsnyttig setning til den neste.

Den som lærer med Norimo, trenger ikke rettferdiggjøre seg for enkle setninger. De er begynnelsen på alt som kommer.