Hvor mange ord må man egentlig kunne for å gjøre seg forstått?

Den som begynner med et nytt språk, ser nesten automatisk først på tallet: Titusenvis av oppslagsord står i en god ordbok, og fort oppstår inntrykket av at man må beherske det meste av dette for i det hele tatt å kunne gjøre seg forstått. Dette inntrykket lammer mer enn det hjelper. De siste årene har jeg brukt mye tid på å se på hvordan folk faktisk snakker, på kafeen, i småprat med naboer, når man spør om veien i en fremmed by. Resultatet er beroligende: Hverdagsspråk er overraskende nøysomt. En liten, tilbakevendende kjerne av ord utgjør størstedelen av det vi faktisk må si og forstå i hverdagen.

Hvor mye språk som ligger i noen hundre ord

Språkforskere som analyserer store tekstsamlinger av talespråk, kommer for mange språk frem til lignende størrelsesordener: De rundt 100 vanligste ordene, ting som jeg, du, være, ha, god, ikke, gjøre, utgjør allerede en betydelig del av en gjennomsnittlig samtale, ofte rundt halvparten. Med de rundt 1000 vanligste ordene dekker man i mange språk allerede tre firedeler til fire femdeler av hverdagens talespråk. Dette er tall man kan opparbeide seg i løpet av noen ukers konsentrert læring, ikke år. Den som kan 2000 til 3000 godt utvalgte ord, kan allerede bevege seg overraskende flytende i de fleste hverdagssituasjoner.

Hvorfor utvalget teller mer enn mengden

Likevel er ikke alle vanlige ord like nyttige, og ikke alle nyttige ord er like vanlige. Den som planlegger en reise, trenger antagelig ordet for regning, perrong eller apotek før enkelte ord som står høyere på frekvenslister, men som knapt forekommer i eget liv. Ti passende ord for egen situasjon er ofte mer verdifulle enn hundre tilfeldige. Nettopp derfor gir ren utenatlæring av gloselister ofte lite: Det mangler forbindelsen til egen virkelighet. Et ord man trenger og bruker i en ekte samtale, blir hengende, et isolert pugget ord falmer som regel igjen i løpet av noen dager, der også et rolig læringsmiljø gjør en forskjell for hvor godt dette lykkes.

Hva som faktisk holder i konkrete situasjoner

På kafeen klarer man seg med et svært oversiktlig sett: en drikke, en høflighetsfrase, noen tall til bestillingen og prisen, i tillegg til uttrykk som jeg vil gjerne ha eller regningen, takk. Til småprat holder det ofte med noen titalls ord om vær, hvordan man har det og enkle oppfølgingsspørsmål, kombinert med noen faste uttrykk man kan bruke om og om igjen. Og den som spør om veien, trenger først og fremst retningsord, noen stedsbetegnelser og evnen til å be vennlig om gjentakelse når svaret kommer for fort. I ingen av disse situasjonene trengs det tusenvis av ord, snarere en håndfull godt sittende byggeklosser.

Annerledes blir det så snart det dreier seg om nyanserte eller faglige temaer, å forklare en medisinsk undersøkelse, diskutere politikk eller lese en roman. Til det trengs det, avhengig av ambisjonsnivået, flere tusen til titusener av ord, morsmålsbrukere har ofte passivt 20 000 ord eller mer til rådighet. Men dette er et annet mål enn evnen til å gjøre seg forstått i hverdagen, og de to bør man ikke forveksle.

Ti passende ord for egen situasjon er ofte mer verdifulle enn hundre tilfeldige.

Hva dialogene til Norimo handler om

Det er nøyaktig denne forskjellen vi tar utgangspunkt i hos Norimo. I stedet for å jobbe seg gjennom lange, alfabetisk sorterte gloselister, står situasjonsbestemte dialoger i sentrum hos oss, samtaler på kafeen, ved innsjekking på hotellet, i småprat med kolleger, fordi klare dialoger er raskere for hånden i en ekte samtale enn isolert grammatikkunnskap. Ordene og uttrykkene som forekommer i dem, er bevisst valgt ut fra hvor ofte man faktisk trenger dem i akkurat denne situasjonen, ikke ut fra hvor fullstendig en liste ser ut. Målet er ikke å samle flest mulig ord, men å øve på de riktige slik at man faktisk kan hente dem frem når det gjelder. Den som lærer på denne måten, merker ofte raskere enn forventet at man kan gjøre seg forstått, lenge før man har bygget opp et helt ordforråd.